CIA og nazistene � offisiell avsl�ring av en d�rlig skjult hemmelighet

��rlig og idealistisk ... med sans for god vin og mat ... fullstendig fordomsfri...� Slik beskrev CIA i 1952 naziideologen og SS-mannen Emil Augsburg, en offiser som var med p� planleggingen av utryddelsesleirene.

Av Harald H. Lindbach

Selv om han var etters�kt i Polen ble Augsburg p� slutten av 40-tallet ansatt av CIA som ekspert p� sovjetiske sp�rsm�l. Nye dokumentert fra CIA bekrefter n� den kalde krigens d�rligst skjulte hemmelighet � m�ten CIA benyttet seg av et nettverk oppbygd av nazistene p� ved gjennomf�ringen av sin kampanje mot Sovjet-unionen.

I f�lge Martin A. Lee i �San Francisco Bay Guardian� 7. mai viser de frigjorte dokumentene fra CIA at organisasjonen betalte l�nninger til en mengde veteranet fra det tredje riket som var skyldig i de mest groteske forbrytelser mot menneskeheten. Dette valgte man � se bort fra med bakgrunn i den kalde krigens antikommunistiske korstog. Nazister som eller ville ha blitt stilt for retten slapp derved unna ved � arbeide for CIA.

Den kjente nazijegeren Eli Rosenbaum uttrykker det p� f�lgende m�te. �Den kalde krigens egentlige vinnere var de tyske krigsforbryterne�. Rosenbaum ledet det s�kalte Interagency Working Group som ble oppnevnt av president Clinton. Etter � ha gjennomg�tt mer enn 18 000 sider CIA materiale konkluderte denne granskingen med at tyske krigsforbrytere �mottok mild straff eller ingen straff i det hele eller mottok kompensasjon fordi vestlige etterretningsorganisa-sjoner s� dem som verdifulle allierte i den kalde krigen�.

Gehlen Org

Den tyske n�kkelfiguren i dette samarbeidet mellom CIA og nazistene var general Reinhard Gehlen som var Hitlers viktigste spion p� �stfronten. Gehlen hadde oppsyn med alle de milit�re etterretningsoperasjonene i �st-Europa og Sovjetunionen under den andre verdenskrigen.

Da krigen gikk mot slutten foruts� Gehlen at alliansen mellom Sovjet og USA snart ville sprekke. Dermed overga Gehlen seg og stilte sin kunnskap til r�dighet for CIA i den kommende kampen mot kommunismen. Et tilbud CIA grep begj�rlig. I tillegg til � overlevere sitt gedigne spionarkiv, lovte Gehlen � gjenskape undergrunnsnettverket av harde antikommunister som nazistene hadde kontroll med. Disse skulle brukes til � organisere oppt�yer i hele Sovjetunionen og �st-Europa.

Selv om Jalta avtalen slo fast at USA m�tte overlevere alle tilfangetatte tyske offiserer som hadde ansvar for aktiviteter i �det �stlige omr�det� til Sovjet ble Gehlen raskt sendt til USA. Her ble det fabrikkert en historie om at Gehlen egentlig ikke var en nazist, men en �rlig og overbevist antikommunist. Gehlen reiste tilbake til Vest-Tyskland i 1946 med mandat til � gjenoppbygge sin spionorganisasjon og til � fortsette � sin virksomhet med mandat fra CIA. �rstallet er verdt � merke seg fordi det fastsetter starten p� den kalde krigen ett �r tidligere en tradisjonelle vestlige kilder. Tilfellet Gehlen tilbakeviser ogs� den tradisjonelle vestlige propagandaen om at aggressiv sovjetisk politikk m� ta hovedansvaret for utbruddet av den kalde krigen.

Basert n�r Munchen gikk Gehlen i gang med � rullef�re tusen av Gestapo-, Wehrmacht- og SS veteraner. Selv ledende byr�krater som ledet det administrative apparatet som styrte Holocaust var velkomne i det som ble kalt �Gehlen Org�. Dette inkluderte Alois Brunner, Emil Augsburg og Klaus Barbie kjent som �slakteren fra Lyon�. Gehlen Org skulle etter hvert komme til � spille en sentral rolle under den kalde krigen. Som leder for den nazi-infiserte organisasjonen og senere som leder for de hemmelige tjenester i Vest-Tyskland kom Gehlen til � ha en stor grad av innflytelse p� vestens politikk i forhold til �stblokken helt fram til sin avgang i 1968.

General Gehlen hadde, i likhet med resten av CIA (som Jared Israel hos Emperors Clothes ganske riktig har p�pekt), �penbare interesser i � overdramatisere spenningen mellom supermaktene. I mars 1948 f�rte opplysninger fra Gehlen om at en sovjetisk krigsmobilisering hadde begynt i �st-Europa til at den milit�re guvern�ren i USAs okkupasjonssone i Tyskland, general Lucius Clay, sendte et panikkpreget topphemmelig telegram til Washington om at en ny krig var n�r forest�ende. Dess kaldere krigen ble dess bedre ble forholdene for Hitlers arvinger.

Dominoeffekten

En annen effekt av samarbeidet mellom CIA og Gehlen Org. var at tidligere fascister og nazister stadig oftere dukket opp som �sikkerhetsr�dgivere� i Midt�sten og i Latin-Amerika hvor h�yresidens d�dsskvadroner gjorde flittig nytte av deres ekspertrise. Klaus Barbie assisterte en rekke av milit�rregimene i Bolivia i oppl�ring av torturister helt frem til p� 80-tallet.

At USA har g�tt CIAs virksomhet under den kalde krigen etter i s�mmene og derved har bidratt til � avsl�re det mange kaller �CIAs d�rligst bevarte hemmelighet� m� ikke forst�s som om den kalde krigen mot alle som st�r i vegen for kapitalismen virkelig er over. Det man her har gjort er egentlig ikke annet enn � ofre noen for lengst d�de agenter for � mildne kritikerne. Den kalde krigen p�g�r hver dag mot verdens fattige, mot Iraks barn, mot Cubas folk og ikke minst mot selve moder jord og v�re barns livsgrunnlag. I det minste vet vi n� at det ikke er tilfeldig at dagens offisielle og uoffisielle �sikkerhetsr�dgivere� virker som nazister, de ble rett og slett oppl�rt av nazister og innf�rt i en nazistisk tradisjon.